Nordkraft, opprinnelig Narvik Kommunale Elektrisitetsverk ble etablert 21. desember 1913.
Virksomheten bestod den første tiden i å dekke Narvik befolknings behov for elektrisk kraft ved egen utbygging av produksjon og distribusjonsnett.
Fra Mølnfoss kraftverk, ferdig i 1922
Gjennom et vedtak i Narvik bystyre ble virksomheten organisert som kommunal forretningsvirksomhet.
I 1913 sto det første kraftverket, Høybakkfoss i Håkvikdalen ferdig, og leverte blant annet strøm til gatelys i Narvik.
Samlet årlig produksjon var 110 MWh.
For å stimulere etterspørselen og utbygging av elektrisitetsnettet ble det også drevet egen elektrobutikk, samt installasjonsvirksomhet. Elektrobutikken ble lagt ned i 1995, mens installasjonsvirksomheten opphørte i 1990.
Etterspørselen etter strøm økte stadig, og både nett og produksjonskapasiteten ble gradvis mer utbygget.
I 1915 ble Silvannfoss kraftverk i Håkvikdalen bygget. De to kraftverkene produserte 4,7 GWh årlig, men dette var fremdeles for lite til å dekke behovet.
Mølnfoss kraftverk i Håkvikdalen ble ferdigstilt i 1922. Samlet produksjon var nå oppe i 10 GWh, og i årene frem mot 1930 økte produksjonene til nærmere 12 GWh.
Etter NSB åpnet for elektrisk drift av jernbane over ofotbanen i 1923 ble nye utbyggingsplaner lansert, enten Nygårdavassdraget eller Kjårda i Skjomen. Kjårda var imidlertid et privat selskap som konkurrerte mot de kommunale interessene.
Bygging av Nygård Kraftverk
I 1927 vedtok Narvik bystyre å bygge ut Nygårdsvassdraget. For å finansiere prosjektet ble det lånt 7 millioner kroner fra LKAB. I 1932 ble ofotbanens norske del for første gang forsynt med strøm fra Nygård kraftverk. Etter dette var produksjonskapasiteten for alle anleggene på ca 50 GWh inklusive leveransen på 22 GWh til Ofotbanen.
Nygård Kraftverk, ferdig 1932
Kraftbehovet økte stadig i årene frem mot 2. verdenskrig og planer for utvidelse av reguleringsanlegget for Nygård kraftverk ble igangsatt, men krigshandlingene i 1940 stoppet fullførelsen, som først kom i 1947.
Strømsituasjonen var i årene etter krigen fortvilet, og kapasiteten måtte utvides.
I 1949 ble planene om et helt nytt kraftverk som skulle utnytte vannet i Håkvikvassdraget vedtatt, og verket stod ferdig i 1954. Sivannfoss og Høybakkfoss ble da lagt ned, mens Mølnfoss ble drevet i en kortere overgangsperiode.
Prøvekjøring av Håkvik kraftverk i 1954
I 1963 ble det produsert 90 GWh årlig ved Nygård kraftverk, samt 40 GWh ved Håkvik kraftverk. Behovet for kraft på samme tid var 180 GWh, det resterende ble kjøpt fra statskraftverkene Innset.
Foruten det kombinerte vann og minikraftverket Taraldsvik i 1985, samt Sirkelvann minikraftverk i 1999 har det ikke blitt bygget flere vannkraftverk i egen regi.
Fra 1995 ble aksjeselskapet Narvik Energi AS etablert med Narvik kommune som 100% eier.
I perioden 1998 til 2001 økte våre eierandeler i kraftprodusenten Nordkraft AS fra 17% til 100%, og fra og med 2001 inngikk Nordkraft i konsernet. Samtidig kom Vesterålskraft AS og Hålogaland Kraft AS inn som deleiere.
Etter dette disponerer Narvik Energi over en årlig kraftproduksjon i egen regi på 950 GWh.
I 1999 opphørte kraftomsetning til sluttbrukere i egen regi, ved at kraftomsetningsselskapet Kraftinor AS ble etabler sammen med blant annet Lofotkraft AS og Vesterålskraft AS.
Narvik Energi AS har forretningsadresse og hovedkontor i Narvik, og var 100% eid av Narvik kommune frem til 2001 da Vesterålskraft AS og Hålogaland kraft AS ble medeiere.
2002 kom det danske energiselskapet Energi E2 A/S inn som deleier i Narvik Energi AS gjennom kjøp av selskapets egne aksjer samt aksjer fra Hålogaland kraft AS og samtlige av Vesterålskraft AS sine aksjer.
I tillegg gjennomførte selskapet en rettet emisjon mot Energi E2 A/S.
I 2003 er konsernet Narvik Energi eid av Narvik kommune med 50,01%, Energi E2 A/S med 33,33% og Hålogaland Kraft AS med 16,66%.
Fra og med 2002 ble nettvirksomheten skillet ut i et eget datterselskap Narvik Energinett AS, hvorav Hålogaland Kraft AS eier 49%.
Narvik Energi er i dag et kraftkonser med hovedfokus på kraftproduksjon, og selskapet har i de siste årene lagt betydelige ressurser i å rendyrke sin strategiske kjernevirksomhet.
Selskapet har i tillegg eierandeler i lokal nettvirksomhet og kraftomsetningsvirksomhet. Selskapet er en betydelig aktør i kraftmarkedet i Nord-Norge.
I 2005 ble konserstrukturen endret noe, ved at et nytt holdingselskap, Narvik Energi Holding AS ble morselskapet i konsernet, og Narvik Energi AS et datterselskap, på linje med øvrige datterselskaper; Narvik Energi AS, Narvik Energi Eiendom AS. For Øvrig eies 50% av Nordkraft Vind AS, Vesterålskraft Vind AS og Lofotkraft Vind AS.
I 2005 ble også konsernets aller første vindkraftpark bygget på Nygårdsfjellet.
2006 fusjonerte Nordkraft AS og Narvik Energi AS, slik at all vannkraftsproduksjon i konsernet ble samlet i Nordkraft AS. Narvik Energi Eiendom AS og Narvik Energi Holding AS fusjonerte også, og fikk nytt navn Narvik Energi AS.
I mars 2009 kjøpte Narvik Energi AS 76,4 % av aksjene i Fjellkraft AS. Konsernet er etter dette Norges nest største utbygger av småskala vannkraftverk - småkraft.
I april 2009 skiftet morselskapet navn til Nordkraft AS, i tråd med at selskapet er blitt en regional kraft-aktør med særlig vekt på produksjon av helt naturlig fornybar energi.
I 2010 solgte Dong Energy AS (tidligere Energi E2 AS) sin 33,33 % eierandel i Nordkraft AS til Troms Kraft og Energiforsyning AS.
Nygård Kraftverk, slik det fremstår i dag