På lik linje med kraftutbyggingen i Narvik, skapte også elektrifiseringen av Ofotbanen debatt. I starten var problemstillingen snudd på hodet. Etter at Håkvikanlegget var ferdig i 1913 økte strømforbruket voldsomt, og det ble tidlig klart man måtte bygge flere kraftverk. I 1925 måtte man kjøpe kraft fra Porjus i Sverige for å dekke kraftbehovet til innbyggerne. Dette kom i tillegg til avtalen fra 1920 om strømleveranse til Ofotbanen. Den norske delen av Ofotbanen ble elektrifisert i 1923.

Svimlende summer

Problemet med egen kraftutbygging var todelt. Det ene gikk på finansiering og det andre på kommunal kontra privat utbygging. Det som var helt klart var at man fullstendig avhengig av kraftleveranse til NSB og LKAB for å kunne finansiere en større kraftutbygging. Fra kommunalt hold var det Nygårdsvassdraget som var mest aktuelt å bygge ut. Kostnadene var beregnet til syv millioner kroner. En svimlende sum som kommune sleit med å få finansiert. Man prøvde til og med å få et dollarlån fra Amerika, men det ble ikke noe av.

Offentlig eller privat utbygging?

I 1927 sendte Narvik kommune tilbud til Staten (NSB) om å levere kraft til Ofotbanen ved å bygge ut Nygård. Det begynte å haste med å finne en løsning, ettersom strømleveranseavtalen med Porjus løp til 1932, og man var lite interessert i å forlenge den for fem nye år. I mellomtiden hadde private interesser som ville bygge ut Kjårdavassdraget i Sør-Skjomen meldt seg på, og det ble en beinhard kamp mellom kommunale og private krefter.

LKAB ble redningen

Løsningen lå (nok en gang) hos LKAB. De tilbød seg å bygge ut Nygård kraftverk fullstendig vederlagsfritt for kommunen, mot at LKAB og NSB årlig fikk ta ut 20 millioner kWh i 60 år. NSB, som egentlig ville at private krefter skulle bygge ut Kjårdavassdraget, kom med innvendinger mot dette, og etter mye frem og tilbake endte det hele med at LKAB heller lånte kommunen syv millioner kroner til bygging av Nygård. Dette var paradoksalt nok en betydelig bedre avtale for kommunen, som i realiteten fikk saken til å bikke i Narvik kommunes favør i departementet som sendte saken videre til Stortinget. Den 7. april 1930 vedtok Stortinget utbyggingen og Nygård kraftverk som stod ferdig allerede i oktober 1932. Dermed hadde man sikret norsk strøm til Ofotbanen og nok kraft til byens befolkning i overskuelig fremtid.