Da strømmen kom til Narvik i 1913, var det svært få husholdninger som hadde elektrisk utstyr. Små inntekter og kostbare investeringer gjorde at privatforbruket i starten var labert. Det hadde imidlertid E-verket planer om å endre på.

Etter at kommunestyret i Narvik ga sin tilslutning til at det skulle dannes et nytt selskap, lå veien åpen for etablering av AS Nordkraft.

Tysfjord har spilt en sentral rolle i kraftutbygging og kraftleveranse i Ofoten. Det har også vært til dels turbulent rundt både utbygging av nye kraftverk og hvor hovedkontoret skulle ligge.

Kampene i Narvik i aprildagene i 1940 gikk hardt ut over E-verket og strømforsyningen. Det rammet innbyggere, LKAB og NSB og ironisk nok tyskerne selv.

I 1915 ble malmbanen elektrifisert på svensk side. Syv år etter ble også den norske delen elektrifisert med strøm fra Porjus i Sverige, men det skulle drøye 12 år før Ofotbanen ble forsynt med norsk kraft.

Per Larssen var bondesønnen fra Håkvik som endte som minister og fremstående embetsmann med doktorgrad. Han var en sentral person i planleggingen av Narviks første kraftverk, som faktisk ble bygget i hjembygda hans.

Alfred Hansen var den aller første som ble ansatt i Narvik E-verk tilbake i 1913. Med utdannelse fra Tyskland og bred erfaring fra LKABs elektroavdeling var han godt kvalifisert til jobben som E-verkets driftsbestyrer.

I foajeen til Nordkraft står en bronsebyste av Jul B. Olsen. Det er ikke uten grunn. Han var nemlig en svært sentral personlighet i E-verkets tidlige historie.

Det aller første kraftverket i Ofoten ble bygd i Rombaksbotn i 1901. Da hadde Fredrikstad hatt strøm i 24 år. I den nye byen i Ofoten – grunnlagt i 1902 – kom strømmen i 1913.

Oi, oi, oi, her var det forandring, sier Torbjørn Røsok i det vi trår inn døra til Fagernes sekundærstasjon i Moslings vei. Det så ikke akkurat slik ut da jeg var her sist, smiler han.