Kraftanlegget i Rombaksbotn ble etablert for å skaffe strøm til kompressorene som ble brukt til tunneldrivingen på Ofotbanen. Dette anlegget ble senere solgt til Bjørkåsen Gruber i Ballangen. LKAB hadde et eget strømanlegg som ble bygget i 1901.

Det første elektriske lysanlegget i Norge ble installert ved Lisleby Brug ved Fredrikstad i 1877. Hovedstaden fikk sitt første kraftverk i 1878. I løpet av 1880-årene ble elektriske lysanlegg tatt i bruk av flere industribedrifter og forretningsgårder over hele landet. I 1891 ble Hammerfest den første byen i Nord-Europa med elektrisk gatelys. Til å begynne med ble elektrisiteten oppfattet som luksus og kraftverkene ble primært bygd for å forsyne industrien og ikke privatboliger med elektrisk kraft.

Industrien var pådrivere

På begynnelsen av 1900-tallet var det en rekke utenlandske investorer veldig ivrige etter å sikre seg rettigheter til norsk vannkraft. Etter unionsoppløsningen i 1905 var de norske politikerne svært opptatt at nasjonal kontroll og råderett over naturressursene våre. Dette første til at man innførte både konsesjonsplikt og hjemfallsrett til staten.

På samme tid ekspanderte norsk industri i ekspressfart med selskaper som Norsk Hydro i spissen, som bygde hele sitt eksistensgrunnlag på billig elektrisk kraft. Det gav starten til krafteventyret i Norge. Over hele landet lå utemmede og uberørte fosser lagelig til for kraftproduksjon til stor glede for mektige industriherrer og –eiere, som grunnlag for massevis av nye industriarbeidsplasser.

Kraftig økning i forbruk

Ut over 1900-tallet økte imidlertid folks forventning til lys, varme og elektriske husholdningsapparater, noe som igjen krevde storstilt utbygging av nye kraftverk, fordelingsnett og installasjoner i folks hjem. Da Narviks befolkning endelig fikk strøm i 1913, steg forbruket jevnt de første årene. Etter at Nygård kraftverk stod ferdig i 1932 ser vi en markant økning i forbruket. Foruten noen downperioder under krigen og på 50-tallet. Strømforbruket har steget med ekspressfart stort sett hvert eneste år helt frem til i dag. I 1932 lå forbruket på ca 25 GWh. I 2012 var forbruket oppe i ca 420 GWh.

Fokus på miljø

Før husholdningene fikk strøm fyrte man med koks, kull og aller mest ved, som også ble brukt til komfyren på kjøkkenet. I de store byene var dette en sterk miljøbelastning, og vinterstid hang det ofte en illeluktende tåke over byen. Med elektrisk kraft ble dette problemet kraftig redusert.

Frem til 90-tallet ble det i stor grad bygd svære vannkraftverk med til dels store naturinngrep som baksiden av medlajen. I de senere år har man endret strategi på kraftutbyggingen. Nå er det småkraft, det vil si små kraftverk som gir beskjedne inngrep i naturen, samtidig som de produserer verdifull strøm for kraftverkene og gir kjærkommen inntekt til bønder og grunneiere over hele landet.

Med vannkraft ble fyringen automatisk miljøvennlig. Med de enorme vannressursene vi har i Norge, har vi vært et foregangsland på fornybar og miljøvennlig kraft. I de senere år har dette forsterket seg med vindkraftsatsingen, som også har vært markant i Narvik.