Tysfjord - et kraftsentrum i Ofoten

Tysfjord har spilt en sentral rolle i kraftutbygging og kraftleveranse i Ofoten. Det har også vært til dels turbulent rundt både utbygging av nye kraftverk og hvor hovedkontoret skulle ligge.

Historien om kraftutbygging i Tysfjord har sitt utspring i behovet for strøm til sementfabrikken i Kjøpsvik. Man innså tidlig at kraftverket burde ligge i nærheten av fabrikken, og i oktober 1918 var Nordland Portland Cementfabrik A/S i gang med byggingen av kraftverk i Tysfjord. I forkant hadde de sørget for å få overdratt fallrettighetene for Sørfjordvassdraget fra en ingeniør Dahl, som hadde vært framsynt og sikret seg disse noen år tidligere.

Tomme magasiner

I de neste tiårene steg behovet for kraft betydelig, ikke minst på grunn økt boligbygging og at sementfabrikken ble modernisert. Kraftverket ble gradvis bygd ut for å takle den økende etterspørselen etter kraft, og tidlig på 50-tallet var magasinene så nedtappet at det var så vidt at turbinene gikk rundt. Løsningen ble å pumpe vann fra nærliggende vann. Dammen ble utvidet på slutten av 50-tallet, og tilførsel av kraft fra Nord-Salten Kraftlag gjorde strømleveransen mer stabil og følgelig driften ved Norcem betydelig tryggere.

Åpning for Sildvik og Sørfjord

På 70-tallet snakket man i Norcem om bygging av nytt kraftverk i Sørfjord, men det ble lagt på is. Norcem så nemlig hva som var i emning med både Sørfjord kraftverk i Tysfjord og Sildvik kraftverk i Narvik og de så helst at andre aktører stod for utbygging. Planene for disse to kraftverkene var langt, langt ut over det Norcem hadde behov for.

Utbyggingen av Sørfjord og Sildvik skulle bli viktig for den videre kraftsatsingen i Tysfjord. Narvik kommunale E-verk hadde planene klare for utbygging, men staten mente at det burde gjøres sammen med andre kraftverk.

To grupperinger

Det dannet seg kjapt to grupperinger med kryssende interesser. Niingen Kraftlag i Evenes, som var en sammenslutning mellom kraftverk i Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms, ville gjerne bygge ut både Sørfjord og Sildvik. På den andre siden allierte E-verket i Narvik seg med Ballangen Kraftlag, Nord-Salten Kraftlag og Tysfjord kommune (sammen med Norcem) for å få etablert et eget kraftselskap som skulle stå for utbyggingen av begge.

Til slutt ble det enighet mellom de involverte kraftaktørene. Det nye selskapet ble stiftet i 1978, og selskapet fikk navnet AS Nordkraft.

Nordkraft etableres i Tysfjord

Etter at kommunestyret i Narvik ga sin tilslutning til at det skulle dannes et nytt selskap, lå veien åpen for etablering av AS Nordkraft.

Den 14. februar i 1978 ble det avholdt stiftelsesmøte i AS Nordkraft i Harstad. 11 kraftlag gikk inn med 13,5 millioner kroner i aksjekapital, og det ble besluttet at selskapets hovedkontor skulle ligge på Storjord i Tysfjord. Dette skulle ganske kjapt føre til strid.

Ledet fra campingvogn

Mange i ledelsen bodde i Lødingen og pendlet til Storjord. Flere av eierne ville derfor ha hovedkontoret til Lødingen, men eieren Tysfjord kommune satte ned foten og flytting var dermed uaktuelt. Det var til dels vanskelige arbeidsforhold, ettersom det ikke var etablert skikkelige kontorlokaler i Tysfjord. Selskapets første direktør, Edvard Johnsen, ledet faktisk Nordkraft og dets 40 ansatte fra en campingvogn på Storjord den første tiden, der han også hadde selskapets arkiv i overkøya.

Dyrere strøm

Store overskridelser i forbindelse med utbyggingen av Sildvik første til mye støy og uro og ikke minst dyrere strøm for abonnentene når det nye kraftverket stod ferdig i 1983. Til tross for uro og støy, så lyktes altså det store løftet, og både Sørfjord og Sildvik fikk ganske kjapt betegnelsen ”pengemaskiner”.

Narvik overtar

I 2002 ble det skrevet et nytt kapittel i AS Nordkrafts historie. Etter at energimarkedet ble liberalisert på 90-tallet, valgte Narvik Energi AS en vekststrategi, framfor å risikere å bli kjøpt opp av større selskaper med hovedsete helt andre steder i landet. Oppkjøp av AS Nordkraft var en del av denne strategien. Den lyktes, men mot store protester i Tysfjord. I 2002 ble  arbeidsplassene flyttet fra Storjord til Narvik. Ordføreren i Tysfjord, Leif Kristian Klæboe, raste. Ordfører Olav Sigurd Alstad i Narvik beklaget det. Samtidig begrunnet han det med at dersom ikke Narvik Energi som en lokal aktør hadde kommet inn, ville AS Nordkraft sannsynligvis blitt solgt til Statkraft eller en annen aktør, med eiere langt vekk fra vår region.

Arbeidsplasser kommer

I skrivende stund er det bare er to ansatte i Nordkraft som skatter til Tysfjord kommune. De andre pendler til Sørfjord fra Narvik og Ballangen. Til tross for dette mottar kommunen ca. 15 millioner kr årlig i skatter og avgifter som følge av Nordkrafts virksomhet. Det er vel 5 prosent av kommunens løpende driftsinntekter 1). På den andre siden vil planene om en stor vindpark på Sørfjordfjellet – pluss flere små vannkraftverk – bety flere faste, lokale arbeidsplasser om noen få år.

 

1) Kilde: Nordkraft – samfunnsnytte og lokal betydning. Gisle Solvoll og Frode Kjærland. SIB-rapport nr 3 – 2011, Universitetet i Nordland.