I forbindelse med den kommende kommunesammenslåingen og delingen av nåværende Tysfjord kommune har det vært en del fokus på Sørfjord, der det både eksisterer vannkraftverk og bygges ut vindkraftverk. Det diskuteres hvilken kommune dette området skal tilhøre i fremtiden.

- Det er ikke slik at Narvik avgir et kraftverk, dette er et kraftverk de ønsker eierskap til, men det er Tysfjord som eier det. Spørsmålet er hvor det skal ligge. Vår eneste begrunnelse er å skape to bærekraftige kommuner der utgangspunktet er veldig forskjellig både menneskelig og økonomisk, sa kommunalministeren. (Publisert i Fremovers digitalavis 25. april 2018, i etterkant av Stortingets spørretime dagen før)

I etterkant av dette har det kommet både spørsmål og kommentarer. Nordkraft ønsker ikke å ta stilling til hvor kommunegrensen bør gå, og vil samarbeide med vertskommunen uansett hvem det blir. Men vi ønsker å forklare hvor inntektene ligger i forhold til vann- og vindkraftverk, og hva dette betyr for både eier og vertskommune. Med Sørfjord kraftverk som eksempel, kommer her en oversikt over hvem som tjener på hva.

Eier av kraftverk

Det er i de fleste tilfeller kraftselskap som eier kraftverkene. I tilfellet Sørfjord kraftverk er Nordkraft eier. Nordkraft eies av Narvik kommune (50,01 %), Jämtkraft AB (28 %), Hålogaland Kraft AS (16,66 %) og Troms Kraft AS (5,33 %). Hva kraftselskapets eiere tjener på kraftverkene avhenger av årsresultat og utbytte. Se eksempel fra 2014:

Det var med utgangspunkt i aksjonæravtalen avtalt et utbytte til eierne på til sammen 80 mill kr for 2013. Som følge av de svake resultatene i 2012 og 2013, anbefaler styret at bare halvparten av dette – 40 mill kr – utbetales. Eierne er videre blitt enige om en felles utbyttepolitikk. Utbytte skal være null inntil selskapet har oppnådd en soliditet (egenkapitalandel) på 30 prosent. Fra det øyeblikket skal 75 prosent av resultatet betales som utbytte til eierne. (Utdrag fra pressemelding Nordkraft 28.5.2014)

Det er ikke uvanlig at kraftselskaper har kraftverk i andre kommuner enn eierkommunene, som i dette tilfellet der Narvik eier deler av et selskap om har flere kraftverk i både Narvik og Tysfjord kommune. Sørfjord vindkraftverk, som er under bygging, eies av finske Fortum.

Lokasjon, ikke eierskap

Inntektene som diskuteres i forbindelse med kommunesammenslåingen, handler om hvor kraftverkene er, ikke hvem som eier dem. Skatter og avgifter er av betydning for både stat, fylkeskommune og vertskommune.

*) Vertskommune  **) Fylkeskommune

Eiendomsskatt for vannkraftverk

Eiendomsskatt for store vannkraftverk er en overskuddsavhengig skatt. Grunnlaget er gjennomsnittlige inntekter siste fem år, med to års forsinkelse. Deretter trekkes faktiske driftskostnader (unntatt avskrivninger) og eventuell grunnrenteskatt ifra. Til slutt beregnes det en formuesverdi basert på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer fratrukket nødvendige fremtidige reinvesteringer i kraftverket. Dette er verdigrunnlaget det betales eiendomsskatt av.

Hvor mange promillle satsen på eiendomsskatten er, er opp til hver kommune, men det kan ikke overstige 7 ‰, som Tysfjord i dette eksemplet har. Inntektene for Sørfjord kraftverk varierer med varierende nedbør, og ikke minst varierende pris i kraftmarkedet.

I tillegg til dette er Sørfjord kraftverk i såkalt grunnrenteposisjon, dvs. at man betaler grunnrenteskatt til staten.

Naturressursskatt

Naturressursskatt er en produksjonsavhengig skatt som beregnes av det enkelt kraftverks gjennomsnittlige produksjon de siste sju år. Skattesatsen er 1,1 øre til vertskommune og 0,2 øre til fylkeskommune. Produksjon varierer mye mindre enn pris, og representerer sånn sett en mye mer stabil skatt enn eiendomsskatt.

Naturressursskatt utlignes mot ordinær selskapsskatt til staten, ved at statens skatt fra selskapet reduseres med utbetalt naturressursskatt.

Konsesjonsavgifter

Konsesjonsavgift er en avgift som skal gi vertskommune og staten en erstatning for generelle skader og ulemper som ikke blir kompensert på annen måte. NVE foretar fordelinger mellom berørte kommuner. Konsesjonsavgifter tilkommer kun kraftverk med konsesjon etter vassdragsreguleringsloven, industrikonsesjonsloven eller kraftverk med årsproduksjon over 40 GWh med konsesjon etter vannressursloven.

Avgiftens størrelse fremkommer av det enkelte kraftverks kraftgrunnlag (i naturhestekrefter) ganger en avgiftssats (gitt av konsesjonen). Avgiftssatsen indeksreguleres hvert 5. år etter konsumprisindeksen.

Konsesjonskraft

Vertskommune skal være sikret en andel elektrisk kraft til rimelig pris. Dette gjøres gjennom tildeling av konsesjonskraft, hvor ti prosent av anleggets produksjon basert på natur-hestekraftmetoden tilfaller vertskommune, men oppad begrenset til kommunens alminnelige forsyning. Differanse mellom ti prosent og alminnelig forsyning tilfaller vertsfylket. Prisen vertskommune betaler for denne kraften er fastsatt av Olje- og Energidepartementet og skal gjenspeile gjennomsnittlig selvkost for et representativt utvalg kraftverk. Vertskommunen kan selge denne kraften til markedspris, eller benytte den til egne formål.

Konsesjonskraft mottas kun fra anlegg med konsesjon etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven. For Sørfjord kraftanlegg avgis det ~22GWh pr år til Tysfjord kommune. OED-pris er i 2017 fastsatt til 11,48 øre/kWh. Denne kraften er vidersolgt kommersielt av Tysfjord kommune.

For mer om konsesjonkraft og -avgifter vises til NVEs faktaark utgitt i 2004.

Eiendomsskatt for vindkraftverk

Når det gjelder eiendomsskatt for vindkraftverk er reglene annerledes enn for både store vannkraftverk og små vannkraftverk.

For vindkraftverk er det representativ nyverdi for anlegget som er eiendomsskattegrunnlaget. Det er retaksering hvert tiende år. Dette medfører at i første tiårsperiode vil være reell utbyggingskostnad som vil være grunnlaget for eiendomsskatt.

Etter ti år vil det bli retaksering av parken. Her blir det vurdert hva det ville kostet å bygge tilsvarende park på det tidspunktet, fratrukket ti års slit og elde, relatert til forventet levetid på komponentene.

Forretningsadresse og skatteinngang

For skattefordeling fra kraftverk betyr det ingenting hvor eierselskapene har sin forretningsadresse. Særskattene går til hhv vertskommune, fylkeskommune og stat uavhengig av dette, og eventuell overskuddsskatt går til staten.

Inntekter til vertskommunen fra kraftanleggene i Sørfjord

Særskattene til vertskommunen for alle anleggene i Sørfjord (inkl. vindkraftverket når det er i drift) kan utgjøre ca. 20 millioner kroner per år. Det avhenger av kraftprisnivå og nedbør.