– Når vi må reinvestere i et nytt kraftverk, planlegger vi også å gjøre det rustet for fremtidens behov. Dette ved at det kan produseres mer når det trengs, og spares vann i andre perioder. Vi planlegger rett og slett å sette inn en større «gasspedal» i anlegget, på fagspråket å øke effekten. Årlig energiproduksjon blir litt bedre grunnet bedre virkningsgrad på maskinene og mindre falltap i nye vannveier enn de gamle, sier produksjonsdirektør i Nordkraft Marius Larsen.

Nygårdsvassdraget består i dag av sju magasin og 18 dammer. Flere av disse er rehabilitert opp gjennom årene, og vil fortsatt bidra til fornybar energi i mange år med det nye kraftverket. Det skal ikke bygges nye dammer. 

Et nytt kraftverk vil altså øke installert effekt, redusere nødvendige inngrep, minske støy, og flytte elva tilbake til sitt naturlige utløp. 

Fra bygging av Nygårdsdammen i 1931. Denne og 17 andre vil fortsatt være i bruk til det nye kraftverket.

Har sett på flere alternativer

– Før vi har landet på denne løsningen har vi evaluert flere alternativer. Alt fra nye maskiner i dagens kraftverk, nytt kraftverk på dagens lokasjon, samt den løsningen vi nå har landet på som er et kraftverk i fjell, med helt nye vannveier, sier han. 

Nytt inntak planlegges i Nygårdsvatn. Derfra blir det tunell til kraftstasjonen, og videre til utløpet ved Storelva bru. Inngangen til kraftstasjonen blir vest for skytebanen på Gulløymyra.

– Dette er en stor beslutning for Nordkraft, og selv om endelig investeringsbeslutning ikke vil tas før vi har konsesjon, og deretter endelige kostnadsestimater, så er det grundige vurderinger som ligger bak den løsningen som vi nå søker om, sier Larsen. Hva gjelder beløp på investeringen som ventes, sier han at de har beregnet det de søker om til ca. 500 millioner kroner nå, men at både konsesjonen, detaljprosjektering og tid vil påvirke hva det endelig blir.

Produksjonsdirektør Marius Larsen

Intern prosjektledelse

I en tid der mange aktører setter ut store prosjekter, har Nordkraft kompetansen internt. Petter Skogvoll er prosjektingeniør, og leder prosjektet Nytt Nygård kraftverk.

– Dette er både et stort og annerledes prosjekt. Her har vi infrastrukturen som er nesten 100 år gammel, og planlegger et helt nytt kraftverk i fjell. At søknaden går inn nå er en viktig milepæl i arbeidet, og jeg ser veldig frem til den videre prosessen, sier prosjektlederen.

Lang historie

Fra Nygård kraftverk ble satt i drift i 1932, sørget det i 40 år for strøm direkte til Ofotbanen, som hadde fått strømmen fra Porjus i Sverige siden elektrifiseringen ni år tidligere. Våren 1940 ble kraftverket skutt i brann, gjenoppbygget, og satt i drift igjen før jul. I 1997-1998 ble den siste store moderniseringen av kraftverket gjennomført. Da ble både magnetisering, turbinregulator, høyspentanlegg, kjølevannsanlegg og kontrollanlegg byttet ut. Nå er det altså på tide å bytte ut hele kraftverket.

Prosessen videre

Som en del av prosessen med konsesjonssøknad, er det gjort konsekvensutredninger. Det neste som skjer er at NVE sender søknaden på høring, med en høringsfrist på tre måneder. Etter dette inviteres berørte grunneiere og alle som har sendt høringsuttalelser på en befaring av tiltaksområdet sammen med NVE. Så gjør NVE sin innstilling, og sender videre til Energidepartementet. Om de ikke avslår, sendes den til Kongen i Statsråd for sluttbehandling. Dersom tiltaket får konsesjon er neste fase godkjenning av detaljplan for utbygging.

Fakta

Se bilder av alle magasiner under.