I Nordkraft jobber vi hver dag for at energien både skal produseres og distribueres til der behovet er. Over hele regionen. Vår virksomhet er i høyeste grad desentral. Kraftverkene er «overalt» og nettet knytter det hele sammen med behovet. Det klatres i stolper, det jobbes i toppen av vindturbinene, det ferdes i terrenget og på veiene mellom våre anlegg. Det jobbes i dype sjakter og på store anlegg. Og ikke minst jobbes det med strøm og spenning. Vi opererer altså med risiko til stede. 24 timer i døgnet. Hele året.

Virksomheten vår betaler veldig mye skatt. Opp mot 80 prosent. Noe av dette går heldigvis tilbake til de lokalsamfunnene og den regionen som vi opererer i, men det aller meste er sentrale statlige skatter. Både som selskapsskatt, og ikke minst grunnrenteskatt. Denne skatten betaler Nordkraft med glede. Det skal bare mangle at overskudd på fellesskapets ressurser faller tilbake til fellesskapet. Men det forutsetter at denne skatten også faller tilbake på de regionene som de ble hentet fra. Vår forventning er at det vi får igjen for denne skatten er en fungerende velferdsstat rundt oss, deriblant at staten tar sin oppgave med å levere en god akuttberedskap. Der vi er. Der våre ansatte tar risiko. For samfunnet. Der som grunnrenten oppstår.

Selv om vi – i vår målestokk – begynner å bli mange ansatte, har ikke vi heller mulighet til å ha spesialister i alle grener på alle våre lokasjoner. Vi bruker vår kompetanse på tvers i konsernet. Og av og til, må vi sende fra oss utstyr for reparasjon, eller «fly inn» kompetanse vi ikke har selv. Men beredskapen er her og nær anleggene Den kan vi ikke sentralisere. 

I Nordkraft kan vi lite om sykehusdrift. Vi kan ikke kirurgi, medisin eller traumebehandling. Men der vi likevel kan ha sammenfallende utfordringer med dere i Helse Nord, er når vi skal rekruttere spesialistkompetanse til vår virksomhet i nord. Det kan være utfordrende. Kampen om de beste hodene og hendende står også vi i. Men her skiller likhetene seg. Hvis dere i Helse Nord har som største problem å få tak i kompetanse, ville vi anbefalt en annen vinkling i rekrutteringskampanjen. Å snakke om nedleggelser, redusere valgmulighetene for denne kompetansen, og å redusere den regionale attraktiviteten for andre nærings- og industrietableringer kan da umulig være rett medisin. 

La det ikke være noen tvil. Når vi i Nordkraft lyser ut en stilling, der den ansatte kan velge mellom å jobbe i Narvik, Harstad eller Stokmarknes, så får vi flere søkere enn når vi lyser ut samme stilling på bare en av lokasjonene. Selvsagt er det slik. De aller fleste av oss har preferanser for bosted, og velger blant jobbene som er der. Velger Helse Nord bort disse valgene kommer dere også til få tilgang på færre fagfolk. Ikke flere.

Og enda verre. Om dere ikke klarer å levere på deres desentrale primæroppgave, akuttberedskap, så vil dagens problemer for Helse Nord overføres til andre næringer og forsterke deres egne i neste runde. Folk vil ha både akutt- og fødeavdeling der de skal etablere seg. Skal vi i Nordkraft klare vår oppgave, energi til folk og industri (og skatt til velferdsstaten) så må basisforutsetningene være til stede. Dette er ikke bare et helsespørsmål, men et samfunnsspørsmål.

Skal samfunnet levere likeverdige helsetjenester overalt, så vil det sannsynligvis bety ulik kostnad. Penger innenfor helseforetaket kan ikke stå i veien for basis- og beredskapsfunksjoner i en region der det skapes store samfunnsverdier på andre arenaer. 

Effektiv drift er selvsagt en del av vår hverdag også, men tilstrekkelig beredskap skal leveres uansett. Hos oss ligger det i samfunnets krav til oss gjennom konsesjonene våre, og er noe vi ikke kan velge bort. Verken strømforsyningen til de største stedene, til industrien eller til bygdene.

Å jobbe med høy spenning er vi vant til. Vi er også vant til å planlegge arbeid ut fra risiko. Men det vi opplever nå er utenfor vår kontroll. Det er mer spenning enn vi setter pris på. Hvordan skal vi i fortsettelsen kunne løse vårt samfunnsoppdrag på en sikker måte, om vi ikke har en helsetjeneste som er der for oss? Der vi trenger det, når vi trenger det, den dagen noe går galt? Vi kan ikke regne oss frem til når og hvor vi kommer til å trenge dere aller mest.

Kjære Helse Nord og Helseminister: Dere kan godt låne vår visjon, "for ei lys fremtid i nord" en periode. Det føles som dere kan trenge den som en rettesnor nå.

Vennlig hilsen
Marius Larsen
produksjonsdirektør og beredskapsleder i Nordkraft-konsernet