- Nå skjer det i Narvikregionen
Stort overskudd av fornybar energi er kanskje det viktigste av fortrinnene i vår region. Men det er ikke alt. - For å lykkes må helheten være bra, sier Eirik Frantzen, konsernsjef i Nordkraft.
I Narvik er det fire unike områder når det planlegges for kraftkrevende industri: Kvandal, Hergot, Ballangsleira og Framneslia. Alle fire er vel egnet, men med ulike fortrinn: grad av redundant kraft, fibertilknytning, tilgang på prosessvann, størrelse og logistikk.
Litt forenklet gjør dette Kvandal best egnet for digital industri som datasentre, Hergot for batterifabrikk, Framneslia for bearbeiding av mineraler og produksjon av eksempelvis grønt stål og Ballangsleira for hydrogen/ammoniakk, oppdrett med mer.
- Helhetstenking er viktig. På den måten kan vi sikre maksimal samfunnsnytte av mulige etableringer, og unngå at ett initiativ ødelegger for et eller flere av de andre, mener Frantzen.
Digital industri
Norges naboland har allerede tatt en ledende rolle innen den digitale industrien. Facebook er etablert i Nord-Sverige, Danmark har fått flere store etableringer, og det samme har Finland. Industrien er isolert sett ikke veldig arbeidsintensiv, men likevel representerer den definitivt fremtiden.
- For eksempel er HPC (high performance computing) et område i vekst. Dette er store regneoperasjoner; simuleringer, meteorologi og kunstig intelligens. Kanskje det segmentet hvor akademia (forskning og utvikling) vil ha sitt digitaliseringsfokus. Delaktighet i denne industrien er viktig for Norge som nasjon og oss som region, forklarer han.
Batteri
Etterspørsel etter batterier til transport og energisystemer vokser mye raskere enn produksjonen. EU har gjort et politisk vedtak om å få større grad av selvforsyning som vil gi mange nye fabrikker i Europa.
- Produksjonen er foreløpig veldig arbeidsintensivt med enorme investeringer. Råvaretilgangen er viktig og krevende, ikke minst fordi det blant annet søkes å unngå kobolt og andre omstridte mineraler. Oppsummert en veldig spennende, men samtidig kompleks industri, fortsetter Frantzen.
Bearbeiding av mineraler og produksjon av grønt stål
Stål representerer 7-8 % av verdens CO2-utslipp. De store utslippene skyldes ikke bare energi til smelting.
- En viktig del av stålprosessen er å fjerne oksygen fra malmen for å sitte igjen med renere jern. Det gjøres ved å tilsette karbon som binder til seg oksygenet. Ut kommer CO2. Hvis man tilsetter hydrogen (H2) istedenfor vil avfallsstoffet være vann (H2O). Når hydrogenet er fremstilt ved elektrolyse på fornybar kraft oppnår man rent stål uten utslipp av CO2. Enkelt og genialt, men aldri utført i stor skala. Dette vil høyst sannsynlig dominere morgensdagens stålproduksjon og Narvik bør være veldig godt posisjonert med sin rene kraft, sjønære arealer og ikke minst jernmalmen, forklarer han videre.
Hydrogen/ammoniakk
Frantzen sier at hydrogen er en viktig del av det grønne skiftet, og at enkelte vil si det faktisk er avgjørende. Årsaken til dette er tredelt. For det første vil fornybar strøm hovedsakelig komme fra uregulerte energikilder som vind og sol. Når energikildene ikke kan lagres, som for eksempel vannkraft eller kullkraft, må det etableres lagring av energien i seg selv. Dette kan skje med både batterier og ved hjelp av hydrogen. Dette ved at det lages hydrogen ved elektrolyse når det er energi tilgjengelig, og tar hydrogenet tilbake til elektrisitet via turbiner eller brencelceller når det ikke er det. For det andre kan hydrogen benyttes som drivstoff og følgelig avkarbonisere deler av transportsektoren. Ett eksempel er ferga mellom Moskenes og Bodø som er besluttet driftet på hydrogen. Den tredje applikasjonen er som innsatsfaktor i ulike industriprosesser, for eksempel grønt stål. Hydrogen kan også videreforedles til f.eks. ammoniakk, og brukes som energikilde i blant annet båter eller for å transporteres lettere over lengre avstander.
- Husk på helheten
- Narvikregionen kan skape industri innom alle disse områdene. Dette fordi våre områder har ulike fortrinn som hver for seg er veldig gunstig til en type industri. Men om feil industri først etableres på feil område vil dette redusere de totale mulighetene. Derfor er helhetstenkingen ekstremt viktig, minner han på.
Fellesnevneren er fornybar kraft, som vi har mye av i regionen.
- Den eksporteres dessverre idag ut av regionen og landsdelen. Mulighetene vi nå står ovenfor er enorme. En ny bærekraftig industri, med samfunnsnytte i form av arbeidsplasser og ringvirkninger, og ikke minst der alt er basert på miljøvennlig strøm, sier han.
Ikke hverdagslige øvelser
- Vi kommer selvsagt ikke til å lykkes med alt. Det er komplekse forhold som skal håndteres og mange parter må involveres; kunder, teknologileverandører, grunneiere, myndigheter, Statnett, samarbeidspartnere, finansieringspartnere, kommunen, med flere. Selv om prosessene kan «skurre» litt, er dette marginalt, sier Frantzen. Og mener at det skulle bare mangle, da de øvelsene vi holder på med i regionen nå er ikke hverdags.
Han avslutter med at vi i regionen nå står ovenfor fantastiske muligheter der alle interessenter viser både vilje og evne til samhandling.
- Det finnes ikke én fasit, men forhåpentligvis klarer vi snart å lande noen avtaler. Det er viktig at vi snart kommer videre til neste fase. Det vil isolert sett være viktig, men også for å vise omverden at nå skjer det i Narvikregionen. Signaleffekten kan bli stor, og motet til å gjøre det man tror er rett må overvinne redselen for å gjøre feil. Spennende!