Felles pressemelding fra Nordkraft, Vesterålskraft og Lofotkraft 13. januar 2023

Statnett står fast på å ikke bygge ny 420-linje vestover. Det betyr bråbrems for næringsutviklingen og svekket forsyningssikkerhet til Nord-Norges mest folkerike region.

Det er de fem regionale nettselskapene Elmea, Trollfjord Nett, Vestall, Andøy Energi Nett og Hålogaland Kraft Nett som nå hever stemmen sammen. 

Flere andre aktører deler nettselskapenes bekymring, og saken vil blant annet være tema når alle ordførerne møtes på fellesregionrådsmøte mellom Lofoten, Vesterålen og Hålogaland den 25.01.23 i Svolvær.

Og advarer mot en svært krevende situasjon for regionen de deler seg imellom.

Bakteppet er at Statnett de siste årene har utsatt planene om å bygge en ny linje i det nasjonale transmisjonsnettet (sentralnettet) fra Ofoten og vestover. 

Statens nettselskap mener i tillegg at det her skal være tilstrekkelig med 132 kV linjer, som har langt svakere kapasitet enn de bygger ellers i landet hvor selskapet nylig etablerte en nasjonal standard til transmisjonsnettet på 420 kV nivå.

Regionen vil i så fall bli den eneste delen av Norge der transmisjonsnettet fremover ikke blir bygd med 420 kV-kapasitet.

Må si nei til næringsutvikling

Konsekvensen vil være dramatisk for Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms advarer nettselskapene.

Derfor sender de nå en klar beskjed til politikere, næringsliv og innbyggere i Nord-Norges mest folkerike region – som teller nær 100.000 mennesker:

Manglende kapasitet i transmisjonsnettet gjør at det vil bli full stopp i all næringsutvikling i hele regionen.

Allerede har de ragionale nettselskapene fått begrensninger fra Statnett med beskjed om å si nei til en rekke nye tilknytninger med behov for over 1 MW.

Det rammer ikke bare såkalt «kraftkrevende industri», men også tradisjonelle næringer som fiskeforedling, oppdrett, fôrproduksjon og de fleste andre næringer.

Regionen vil heller ikke være i stand til å ta del i det grønne skiftet med større etableringer som vi ser i Ofoten, på Helgeland og i Finnmark.

Kan også ramme forbrukerne

I en tid med mye fokus på kraftproduksjon er det viktig å understreke at dette i utgangspunktet ikke handler om hvor mye kraft som produseres og forbrukes totalt. Spørsmålet her er hvor mye kraft som kan overføres samtidig. Altså hvor stor effekt nettet kan håndtere.

Dette har stor betydning, i en tid hvor stadig mer av samfunnet elektrifiseres. Mens stadig flere lader elbilen, går både transport og industri raskt fra fossile til fornybare energikilder.

For svak kapasitet i nettet kan også få betydning for lys i husan og folk flest:

Hvis én av dagens 132-linjer i transmisjonsnettet ut til Lofoten, Vesterålen eller Sør-Troms faller ut med skader eller feil, vil ikke Statnett være i stand til å forsyne alle kunder i ugunstige tidsrom. Storm, kulde eller andre skader kan i verste fall føre til strømrasjonering midt på vinteren.

Spørsmål om prioritering

De fem regionale nettselskapene drifter egne nett i hvert sitt område. Alle disse er avhengig av det såkalte transmisjonsnettet, som Statnett eier og drifter.

Uten nok kapasitet i dette, hjelper det ikke hvor godt nettet er for eksempel i Andøy, Vestvågøy, Evenes eller Bø.

Derfor oppfordrer nettselskapene nå regionens næringsliv og politikere til å si enda klarere fra til Statnett om behovet for 420 kV-linje fra Ofoten og vestover.

For selskapet og Staten handler dette i praksis om prioriteringer og kapasitet, i en tid med mange store utbygginger. Men det er i utgangspunktet ikke et spørsmål om finansiering:

All utbygging Statnett gjør, finansieres av den nasjonale andelen av nettleien som vi alle betaler. Strømkunder i hele Norge spleiser likt på all utbygging av transmisjonsnettet i alle landsdeler. Litt forenklet kan vi si at kostnaden for en 420 kV-linje vestover fra Ofoten betales av hele landet.

Og motsatt: Akkurat nå betaler nettkunder i Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms sin andel av alle utbygginger Statnett gjør. Uten å få den samme kapasiteten som resten av Norge.