Roger Bergersen leder investeringsselskapet ForteNarvik, har drevet sitt eget konsulentfirma Dialog Nord AS, og var i mange år redaktør og direktør for lokalavisen Fremover. Denne artikkelen skrev han til jubileumsmagasinet Helt elektrisk i 2013.

Jeg deprimerte meg selv for ei tid tilbake; jeg så på en oversikt over årsregnskap til aksjeselskap i Narvik. Av mange, mange hundre selskap var kun et titalls med en omsetning på over 100 millioner kroner – og to av dem kunne jeg da stryke av lista; en solcellefabrikk og Hurtigruten.

I ethvert lokalsamfunn skal vi ære og elske de bedriftene som oppnår en viss størrelse, og som er lønnsomme og bærekraftige over tid.

Ei motvekt

Vi trenger lokomotiv. Vi trenger dem som storbedrifter som fordrer underleverandører, som kapitalsterke bidragsytere til nyskaping og kultur, og som ei motvekt til sentralisering.

I Nord-Norge kjenner vi filialiseringen på kroppen, den rammer også byene. Bodø er nå uten selveid finansmiljø. Tromsø rystes av et Troms Kraft i økonomisk trøbbel. Narvik sliter ennå med solcelleindustriens fall og Hurtigrutens utflagging, og i tillegg har Nordkraft måttet tatt sine tap og omstiller kraftig.

Flere lokomotiv!

Nå skal jeg ikke deppe mer. Omstilling er kommet for å bli, også i bedrifter som kan betegnes som lokomotiv. Og da er jeg ved kjernen av mitt budskap: Ethvert lokalsamfunn trenger bedrifter som Nordkraft, slik selskapet har vært opp igjennom årene, og forhåpentligvis igjen blir etter årets voldsomme nedtur og omstilling.

Vi skal ønske oss flere store og kapitalsterke, ikke minst slike som tenker og agerer bredt, ut over seg selv. For det styrker regionen, forutsatt at selskapet er lønnsomt og følger god  forretningsskikk i bred forstand.

Nordkrafts historie, i skjæringspunktet mellom politikk og næring, er spennende. Det er ikke mange år siden dette var en kommunal etat under direkte politisk ledelse som besluttet  strømpriser og investeringer.

Klassisk dragkamp

Under kraftliberaliseringen vokste det til et konsern, mangedoblet i størrelse og verdi, men med et differensiert eierskap foruten de 50,01-prosentene som fortsatt eies av kommunen.

Det er ikke til å undres at det opp igjennom årene har vært dragkamper mellom kommuneledelse og kraftledelse – og politikere imellom. Det er klassisk, i så vel energi- som havneforetak som innehar en viss størrelse og vokser. Det handler bl. a. om:

  • Selvstendighet versus kommunal styring.
  • Kapitalstyrke versus utbytte.
  • Full fokus på kjernevirksomhet versus samfunnsengasjement.

Denne type disputter skal et offentlig eid selskap tåle, forutsatt at dragkampene følger demokratiske og forretningsmessige skrevne og uskrevne regler. Debattene er naturlige når virksomhetene er betydningsfulle for det lokalsamfunnet de utøver sitt virke i.

Mer mangfold

Således skal alle involverte være i glade i debatten, og vi andre må håpe at det ikke altfor ofte vipper over fra saksdebatt til maktkamp. Kanskje blir debatter om kraftselskap spesielt høylydte i lokalsamfunn som har et begrenset næringsliv for øvrig?

Det private næringslivet i Narvik anno 2013 er noe helt annet enn for bare ett og to tiår siden, det er flere og sterkere private aktører enn noen gang før. Vi har et mer mangfoldig næringsliv, og takk og lov for det.

Men opp igjennom årene har det vært for få kapitaleiere og for få lønnsomme private og offentlige eide virksomheter.

Viktig muskel

Derfor har det vært viktig for samfunnsutviklingen at Nordkraft tidligere har hatt kraft og vilje til å skyte penger inn i Narvik Kapital, til å være medeier i Funn IT og Hurtigruten, og til å bidra med kapital i utviklingsselskapet Futurum og med penger til et professorat mm. på Høgskolen.

Ikke minst har Nordkraft vært avgjørende for å realisere Nordkraft Arena, og selskapet og dets datterselskap har bidratt jevnt til kultur- og idrettsliv. Når jeg da legger til et utbytte i 50-millionersklassen til kommunen blir begrepet «en ekstra muskel» nesten for svakt.

Desto mer alvorlig og synd er det at selskapet nå befinner seg i en dalbunn, uten evne til å bidra som før. Det er i fellesskapet interesse at ledelse og ansatte klarer den krevende jobben det er å snu utviklingen.

Ut over seg selv

For sånn er det. Nordkraft og lignende selskap har en betydning ut over seg selv. Mer presist, kan ha en betydning ut over seg selv. Fordi forutsetningen er lønnsomhet og sunn vekst. Utbytte i retur til lokalsamfunnet direkte betinger også lokalt eierskap eller medeierskap, og vi må håpe at det bevares i snuoperasjonen som pågår.

En annen avgjørende forutsetning er at et kraftselskaps naturgitte fortrinn og forvaltningen av både verdiene internt og eierskapet skjer i respekt og ydmykhet for fellesskapet.

Selskap som dette må aldri bli seg selv best, men i smått og stort erkjenne seg som et produkt av og en del av lokalsamfunnet.